Tilbake til startsiden

Navnet Skytterdalen kommer av at der var skytebane i dalen på slutten av 1800-tallet. Opprinnelig lå skytebanen på Gjettum, men den var lite besøkt og ble i 1867 flyttet til Skytterdalen som lå mer sentralt. Bærum Skytterlag hadde sitt skytterhus og hovedskytebane i Skytterdalen fra 1867 til 1885 da banen ble flyttet til Ås i Vestre Bærum.

Sandvika steinindustri startet på begynnelsen av 1900-tallet steinhuggeri i Skytterdalen, bak stedet Folkets hus ligger. Se bilder ovenfor og detaljkart

Løkkeåsen steinbrudd lå bak den nederste høyblokken. Se bildene ovenfor. Se også Detaljkart.
A/S Slependen Kalkfabrikk pukkverk lå også her i mellomkrigsårene. Dette ble nedlagt etter en ulykke i 1945. Kommunen overtok, men verket ble avviklet på 1970-tallet.

En del av massene som ble tatt ut av VEAS-tunnelen (tunnel for kloakk fra Oslo og Bærum som går til renseanlegg ved Slemmestad) rundt 1980, ble lagret i Skytterdalen.

Løkke Teglverk ble anlagt av den første store industriherre i Sandvika, Donato Brambani, omkring 1875. Teglverket lå ved Folkets hus.

Høsten 2002 sto Skytterdalen 15 og 17 ferdig, to høyblokker på åtte etasjer med til sammen 136 leiligheter. Dette er de to innerste blokkene i Skytterdalen. 96 av de 136 leilighetene var øremerket som rimelige utleieleiligheter for unge bæringer mellom 20 og 35 år.
Senere ble de 136 leilighetene omgjort til sosialboliger. Dette var ikke problemfritt. 

Folkets hus ligger i Skytterdalen 2.

Ved siden av Folkets hus lå i 2019 en førskole, International Montessori Preschool.

Norges Realfagsgymnas Ungdomsskole (NRG-U) Bærum ligger i Skytterdalen 6. Norges Realfagsgymnas (NRG) har holdt til sammen med NRG-U i Skytterdalen siden 2018, men fikk i 2021 egne lokaler i Kunnskapssenteret i Sandvika sentrum. Det var da 53 elever på skolen. Senere flyttet de til ny bygning i Malmskriverveien 16.


Solbergbekken
Det rant tidligere en bekk, Solbergbekken, gjennom dalen. Denne ble senere lagt i rør.
I bekken ble det fisket ørret. I 2016 ble bekken gjenåpnet.
Historien bak gjenåpningen av bekken er denne:
På begynnelsen av 2000-tallet gikk Bærum kommune inn for å skille overflatevann fra kloakk i Solbergdalen. I tillegg til at prosjektet var nødvendig fordi ledningsnettet var modent for rehabilitering, var det viktig ikke å sende overflatevannet til VEAS. Renseanlegget skiller ikke mellom kloakk og overflatevann, regningen som kommune må betale avhenger av vannmengden og ikke av vannkvaliteten. Et forslag gikk ut på å føre overflatevannet i tunnel gjennom Løkkeåsen ut i Engervannet. Et annet var å la kloakken gå i eget rør til VEAS-tunnelen, og åpne Solbergbekken. Dette siste alternativet ble valgt, og prosjektet ble fullført høsten 2016. Da ble det også anlagt en gang- og sykkelvei langs bekkefaret fra Skytterdalen og opp til Haslumjordene.
Det blir trolig satt ut ørret i Solbergbekken.


Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om veien Skytterdalen)

Lokalhistoriewiki (Om Løkkeåsen pukkverk)

Wikipedia

skup.no

Norges Realfagsgymnas

Bærumskart

International Montessori Preschool

Kolstad, Harald. Teglverkene i Bærum. Vest for byen (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1983 1986)

Vassdragsbeskrivelse Solbergbekken

Budstikka 5. november 2016

 

 



 

Ovenfor: Sandvika steinhuggeri lå til høyre på bildet. Vi ser Folkets hus til venstre. Sett fra sydøst.
Foto: Knut Erik Skarning

Til høyre: Samme motiv som ovenfor fotografert i 1976.
På det nestøverste bildet, som er fra 1956, ser det ut som at det også var en lagringsplass for materialer bak Folkets hus.

Kilde: Bærum bibliotek
Se også detaljkart
Skytterdalen sett fra nordvest. Kilde: Google Earth

Skytterdalen. Solbergbekken

Steinbrudd og pukkverk lå her
Steinhuggeri lå her
Funnsted for steinøks
Norges Realfagsgymnas
Ungdomsskole
Folkets hus
Kalksjakt
Steinbruddet og pukkverket skal ha ligget bak den nederste høyblokken.
Sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning
Solbergbekkens opprinnelige løp gjennom Skytterdalen. Kilde: Bærumskart
Samme motiv som ovenfor fotografert i 1956. Kilde: Bærum bibliotek
Steinbruddet 1956. Kilde: Bærum bibliotek
Sandvika III
Tranformatorstasjon
(Tidligere lå Sandvika I her)
Transformatorstasjonen Sandvika III. Bildet som er innfelt viser hvordan stasjonen så ut opprinnelig, da man ønsket at fargen skulle gå i ett med fjellet bak. Se også oversiktsartikkelen Elektrisiteten kommer
Kilde: Wøllo, Knut (Red.). (2006). Sandvika. Fra tettsted til by − en billedkavalkade. Selskabet til Sandvikens vel

 

Tilbake til startsiden
Solbergbekken etter gjenåpningen i 2016.
Kilde
: Vassdragsbeskrivelse Solbergbekken